Gynkreftforeningen får mange henvendelser rundt eventuell tilleggsvaksinering med Gardasil 9 i etterkant av vaksinering med Cervarix og opplever at dette er et tema som engasjerer mange foreldre. I høst lyses HPV-vaksinen ut på anbud og Gynkreftforeningen er svært tydelige på at vi håper helsemyndighetene velger å bytte til Gardasil 9.

bilde av wergeland sørbyeWergeland Sørbye forteller selv om mange henvendelser fra foreldre eller unge voksne som er fullvaksinerte med Cervarix og som ønsker å beskytte seg ytterligere.

–  Når det gjelder vaksinasjon med Gardasil 9 etter fullvaksinering med Cervarix, pleier jeg å anbefale én dose av Gardasil 9 i tillegg til de tre dosene av Cervarix. Jeg anbefaler foreldre til barn i 7. klasse å benytte seg av de to gratis dosene, og deretter supplere med en ekstra dose Gardasil 9 etter 6–12 måneder.

Hvor lenge etter fullvaksinering med Cervarix bør en dose med Gardasil 9 settes?
–  Det er ikke noe problem om det går 6-12 måneder eller enda lenger tid mellom hver dose. Det viktigste er at dosene ikke settes for tett.

Holder det med én dose Gardasil 9 i etterkant av fullvaksinering med Cervarix?
–  Selv om pakningsvedlegget og enkelte offisielle kilder kan anbefale tre doser, skyldes dette ofte mangel på spesifikke studier om kombinasjon av vaksinene. Det er viktig å merke seg at både Cervarix og Gardasil i sine tidligere versjoner gir kryssbeskyttelse mot flere HPV-typer, og en ekstra dose av Gardasil 9 kan potensielt forsterke denne beskyttelsen ytterligere.

Slik foregår vaksinering med Cervarix i dag

I barnevaksinasjonsprogrammet gis Cervarix til barn som er 9 år og eldre. Barn mellom 9 og 14 år får 2 doser, med 5 til 13 måneder mellomrom. Unge som er 15 år eller eldre får 3 doser, andre dose 1 måned etter første dose, og den tredje dosen gis 6 måneder etter den første dosen.

Fastlege eller privat lege kan skrive ut resept på Gardasil9.

Fakta om HPV

Humant papillomavirus (HPV) er en virusgruppe som består av mer enn 200 ulike typer virus. Cirka 40 av disse smitter ved seksuell kontakt. Hvis man ser bort fra livmorhalskreft, er det estimert at det er omtrent 200 tilfeller med HPV-relatert kreft årlig, hvorav cirka 100 tilfeller hos menn.
Det er 6,5 prosent av kvinner i alderen 34-69 år som har en pågående HPV-infeksjon og dermed positiv HPV-test når det deltar i Livmorhalsprogrammet. HPV type 16 og 18 utgjør 25 prosent av alle HPV-infeksjoner, men er årsak til 70 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft. HPV type 16, 18, 31, 33, 45, 52 og 58 er til sammen årsak til 90 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft.

Fakta om Gardasil 9
Gardasil 9 beskytter mot HPV-type 6, 11, 16, 18, 31, 33, 45, 52 og 58.
HPV-type 16, 18, 31, 33, 45, 52 og 58 er til sammen årsak til 90 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft. Vaksinen dekker dessuten to HPV-typer (6 og 11) som er årsak til 90 prosent av alle tilfeller av kjønnsvorter.
De fleste land som hadde Gardasil har byttet til Gardasil 9. Norge byttet fra Gardasil til Cervarix.

Gardasil 9 vs Cervarix
Siden 2009 har jenter i syvende klasse fått tilbud om vaksinering med Gardasil, men i 2017 byttet FHI til vaksinen Cervarix. Høsten 2018 fikk også gutter i syvende klasse tilbud om vaksinering. Norge skiller seg ut, de fleste land som tilbyr HPV-vaksinering i barnevaksinasjonsprogrammet, har valgt Gardasil 9. Protestene mot valget av Cervarix har vært store, men fem år senere har FHI fortsatt ikke gått tilbake på sin avgjørelse. Et av argumentene FHI trekker frem er at beskyttelse mot kjønnsvorter blir vektet mindre enn beskyttelse mot kreft, og de mener at de to vaksinene er helt like i beskyttelse mot kreft.

– Når man ser på hva denne vaksinen faktisk beskytter mot, så ser vi at Cervarix beskytter i veldig stor grad mot de HPV-typene som kan gi kreft i Norge, sa leder for barnevaksinasjonsprogrammet i FHI, Margrethe Greve-Isdahl til NRK 19.10.2021.

Cervarix beskytter altså mot to HPV-typer, som står for 70 prosent av livmorhalskrefttilfellene, mens Gardasil 9 beskytter mot syv høyrisiko HPV-typer, som står for 90 prosent av tilfellene av livmorhalskreft. Store deler av fagmiljøet er uenige i valget FHI har tatt, deriblant Norsk gynekologisk forening.
I 2021 hadde vaksineringen en dekningsgrad på over 90 prosent. Slik programmet med screening og vaksinering er i dag, vil Norge være nede i under 4 per 100 000 tilfeller med livmorhalskreft i 2039.